Kart på 1600 tallet

de nordre slepa på hardangervidda

REDIGERING AV TEKST PÅGÅR ...

PER BREMNES

VERSJON 1.0 OKTOBER 2018

naturopp@online.no

kart på 1600 tallet

 

Laurits Scavenius (1551 – 1626), biskop i Stavanger bispedømme fra 1605 – 1626, skal angivelig ha tegnet et kart over Stavanger bispedømme. Dette bispedømmet omfattet dalførene Hallingdal og Valdres, samt Eidfjord i Hardanger. Mens Hallingdal og Valdres lå til Stavanger mellom 1125 og 1631, ble Eidfjord værende i Stavanger bispedømme til 1636.

 

Kartet "Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæ", som først ble utgitt i 1640 av kartografen Blaue, er kartet som angivelig skal bygge på Scavenius sitt arbeid. Denne antagelsen bygger på at Scavenius er kreditert i kartusjen. Nettopp denne krediteringen – og den alene - er årsaken til at kartet kalles Scaveniuskartet.

 

Scaveniuskartet har i mange år vært omtalt. Dessverre har feile oppfatninger av kartet ført til mange historiske misforståelser. Urettmessig fikk Scavenius bevart sitt navn for ettertiden fordi han regnes som opphavsmann til kartet, som i 1630, bare eksisterte i form av skisser og notater.

 

Opphavsmannen til disse omtalte skissene og notatene, var Peder Clausson Friis (1545 – 1614). Han var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Scavenius. Særlig kjent er hans arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av Stavanger bispedømme (Gustav Storm, 1888).

 

Det er utvilsomt Peder Claussøn Friis som har hovedæren for de topografiske detaljene over Stavanger bispedømme sitt kystnære strøk og dalene innenfor.

 

Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurits Scavenius. Disse arbeidene ble imidlertid liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop Thomas Wegner (1588 – 1654) som overtok materialet.

 

Først i 1630 overlot Wegner skissene og notatene til kansleren Christian Friis til Kragerup (1581-1639). Han igjen viderebefordret dem til Ole Worm (1588-1654), slik at de kunne bli trykket. Ole Worm var også den som stod bak flere av Peder Clausson Friis sine arbeider.

 

Det har blitt hevdet at Scaveniuskartet har blitt benyttet som forelegg til flere av 1600 talls kartografer, deriblant Jan Jansonnius med sitt kart «Nova et accurata Tabula Episcopatvm, Stavangriensis, Bergensis et Asloensis» (Jansonnius 1636).Dette er kartet som ofte feilaktig blir omtalt som Scaveniuskartet.

 

Den som ser på detaljene langs kysten av bispedømmet på Jansonnius sitt kart, ser de åpenbare forskjellene mellom dette kartet og Scaveniuskartet. En artig detalj på Jansonnius sitt kart er «Biscops Boye» ved Lindesnes. Denne detaljen har ikke Blaue på sitt Scaveniuskart.

 

Les mer …