De nordre slepa

de nordre slepa på hardangervidda

REDIGERING AV TEKST PÅGÅR ...

PER BREMNES

VERSJON 1.0 OKTOBER 2018

naturopp@online.no

Halnetungen med vadet mellom Vesle Krekkja og Heinungen
Trodastølen med Biskopsvarden helt til høyre i bildet
Fagerheim med Store Krekkja og Vesle Krekkja

De Nordre slepa

 

Hardangervidda er det største høyfjellsplatået i Europa. I 1595 kalte biskop Jens Nilssøn dette høyfjellsplatået for "it Field heder Vijd", d.e. "vidda". Men to diplom eller brev fra 1483 skal også ha brukt samme navnet.

 

Over Hardangervidda kan det ha vært ferdsel i flere tusen år. De første som tråkket vei var trolig reinsdyr og veidemenn. Dette gjør at veidestiene naturlig nok må være de eldste farleier på Hardangervidda. Veidemennene i førhistorisk tid var jo de første vandrerne, og siden den gang har generasjon på generasjon fulgt i deres fotspor. Underlig er det å tenke på at dagens stier ikke fraviker i særlig grad fra fortidens. Ja, selv bilveiene over Hardangervidda følger grovt sett stiene som har lagt der fra eldgammel tid.

 

Det er sannsynlig at østmenn trengte først inn på Hardangervidda, - som veidemenn. Det er de topografiske forholdene som taler mest for dette. Veivalget på vestsiden av Hardangervidda var uten tvil det vanskeligste. Det er få steder en kan gå opp på vidda fra vest.

 

Det var først på 1600-1700 tallet at drifteveiene kom. Stølsveiene er like gamle som jordbruket i bygdene omkring Hardangervidda, og er fra tider langt bak de vi har skriftlige kilder på.

 

I eldre tider ble det gått opp veier mellom de forskjellige bygdelagene omkring Hardangervidda, og dessuten mellom øst og vest. Mange av disse traseene gikk sammen oppe på fjellet, og det laget seg særlige trasèer eller sleper. Mellom øst og vest var den korteste veien over fjellet benyttet. Bispeveien, d. e. den veien som Stavangerbiskopen reiste fra Stavanger, når han skulle på visitas til Hallingdal og Valdres, er et eksempel på dette.