Stavangerbiskopen på Hardangervidda

de nordre slepa på hardangervidda

REDIGERING AV TEKST PÅGÅR ...

PER BREMNES

VERSJON 1.0 OKTOBER 2018

naturopp@online.no

Biskopen i sin drakt. Tegning: Gro Randen
Presten i sin drakt. Tegning: Gro Randen
Kyrkjevergen. Tegning: Gro Randen
Studenten. Tegning: Gro Randen
Bonden. Tegning: Gro Randen

stavangerBiskopen på Hardangervidda

 

"Inderst i Hardangerfiord ligger et lidet Prestegield, heder Eidsfiord, oc ligger til Stavanger Stict, oc er skifft dertil i fordum tid fra Bergen stict, i en Sogn, kaldis Suedesogn, ligger norden for Karmsund, paa det at Bispen i Stavanger kunde dis bedre faa Forderskab offuer Fieldet, naar han drager til Hallingdal at visitere; oc er det fra Stavanger oc indtil Eidfiords Gield 18 store Mile, de 6 i nordost til Sandeid; oc siden de 12 mod Ostnordost, siden haffuer hand (biskopen) 14 Mile offuer Halnefield eller Hardangers-Field til Hallingdal oc ere der boder paa Fieldet som Folck kand blifue i om Natten aff huilcke den ene kaldis Biscops-boe thi der er ingen Gaard paa Fieldet oc det er forbødet at ingen skal drage offuer dette Field etter Bartholomei tid oc inden Korsmæs om Vaaren paa det de skulde icke offuerfaldis aff Snee eller forvildes oc blifue borte» (Peder Clausson Friis, 1545 - 1614)

 

Peder Clausson Friis var sogneprest i Audnedal og var nevnt i 1608 som erkediakon. Han tok over plassen i kapitlet etter biskop Lauritz Scavenius.

 

Eidfjord som Friis skriver om, var et viktig sted på bispeveien fra Stavanger til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme fra 1125 til 1631.

 

Fra Eidfjord var det kortest vei over fjellet til Hallingdal og Valdres. Biskopen måtte ha lokalkjente skyssfolk, og de kunne ikke biskopen skrive ut i andre bispedømme enn sitt eget. Dette er den eneste grunnen til at Eidfjord ble lagt under Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme.