de nordre slepa på hardangervidda

Særebakkvarden I
Særebakkvartden II
Hammers varde
Biskopsvarden
Skuleviki varde
Halne II varde
Lakasetvarden

Arkeologiske påvisninger

Påvist av Per Bremnes


"Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra». (Jens Nilssøn, 1595)


DE ARKEOLOGISKE PÅVISNINGER SOM PRESENTERES HER, er varder på den eldgamle ferdselsveien mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt mellom år 1100 og år 1600. De er alle registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden. Du finner vardene på vedlagte kart.


I tillegg til vardene som vises her er det påvist ytterligere fire varder: Smettbakvarden i Hol, Varbergsvarden i Eidfjord, Særebakkvardene I og II i Eidfjord. Disse mangler geometri og er derfor ikke registrert i Askeladden. Du finner Smettbakvarden og Særebakkvardene avmerket på vedlagte kart.


Vardene ligger langs den eldgamle ferdselsveien mellom Eidfjord og Hol. Her dro Stavangerbiskopen når han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631.


Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble vardet eller oppstaket. Trolig var dette, i tillegg til å skaffe herberger på fjellovergangene, en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler.


HAMMERS VARDE STÅR PÅ NORDVESTKANTEN AV NYBUNUT, ca 935 m SSV for Dyranut Turisthytte. Varden har et kvadratisk, sterkt nedgrodd fundament under delvis oppbygd varde, delvis nedraste steiner. Inntil fundamentets østre side er det en brem av opphopet jord, bevokst med gress. Denne opphopningen antyder at varden kan være temmelig gammel. Nedenfor varden i nordvest er det en rekke parallelle hulveispor etter slepene mellom Eidfjord og Hallingdal.


Hammers varde ble funnet av Per Bremnes med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter». På kartet har varden navnet "Warde". Den fikk navnet Hammers varde i 1985 av Per Bremnes. På dette kartet finnes også en annen varde som har navnet «Biscops Warde»: d.e Biskopsvarden.


På vei opp til varden krysses en slepe som kommer ned fra Løkjafeti, og går videre over stølen Nuten til Nybu og det Store Nordmannsslepet.
Varden er registrert som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID 177367-1.


BISKOPSVARDEN STÅR PÅ HØYDE 1268 rett vest for Store Skiftessjøen. Varden har et kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd.


Biskopsvarden ble funnet av Per Bremnes og Øivin Bakke under systematisk leting utfra skriftlige kilder, og med Christopher Blix Hammer sitt kart «Christiansand Stift: afdeelt udi amter» som bakgrunn. På kartet har varden navnet "Biscops Warde".


Stedet som varden står, markerte skysskiftet på bispeveien mellom Eidfjord og Hol. Bispeveien er veien stavangerbiskopene dro når de skulle på visitasferd fra Stavanger til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte når han kom til skysskiftet.


Den første biskopen som trolig dro bispeveien over Hardangervidda, var biskop Henrik, som skal ha vært i Hemsedal en gang mellom 1207 – 1224. Den siste biskopen som skal ha reist bispeveien over Hardangervidda, var biskop Scavenius, som var i Ål i 1615.


Varden er registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID 107169-1.


SKULEVIKI VARDE LIGGER I SKULEVIKI. Varden er sammenrast og delvis overgrodd. Spredd utover i nærheten finnes flere store steiner som tydelig må ha tilhørt varden. Ved hytten, sør for varden, er det en rekke parallelle hulveispor etter slepene mellom Eidfjord og Hallingdal.


Skuleviki varde ble funnet av Per Bremnes.


Varden markerer hvor slepa som går gjennom Gjerebotn, og videre over Løkjafeti til Krossdalen tok av.


Varden er registrert som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID 177489-1.


HALNEVARDEN FINNES VED VANN 1209 PÅ HALNETUNGA. Varden er delvis sammenrast, og bygd oppå en flyttblokk. Den er utrast mot NØ. Steinene i varden er fra knyttnevestore til hodestore, og skikkelig tildekket av grønn og sort lav. Steinene ser ut som de har ligget urørt lenge. 


Halnevarden ble funnet av Per Bremnes.


Varden er registrert som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID 106409-1.


LAKASETVARDEN FINNES VED STØLEN LAKASET PÅ LAKASETFJELLET. Varden er tydelig restaurert i toppen, og bygget oppå en flyttblokk.


Lakasetvarden ble funnet av Per Bremnes og står på et sted der det trolig kan ha vært en biskopsbod.


Varden er registrert som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden med ID 212268-1.